Lokal luftkvalitet
Lokal luftkvalitet
Luftkvalitetskartlegging rundt Oslo lufthavn
Avinor Oslo lufthavn har engasjert Norsk institutt for luftforskning (NILU) til å gjennomføre en oppdatert kartlegging av luftkvaliteten på og rundt Oslo lufthavn. I tillegg har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Mycoteam bistått i kartlegging av mulig annen påvirkning fra flyplassen på nærmiljøet.
Kartleggingen hadde fire fokusområder:
- Hvordan er luftkvaliteten rundt Oslo lufthavn? (NILU)
- Er lukten av jetdrivstoff som oppstår enkelte ganger helseskadelig? (NILU)
- Skyldes sverting på boliger rundt Oslo lufthavn utslipp fra fly? (Mycoteam)
- Påvirker flytrafikken ferskvannene rundt Oslo lufthavn? (NIVA)
Oppsummering av resultatene er beskrevet under:
Beregning av luftforurensning er gjort i et modellområde på 9 x 12 km rundt flyplassen. Nærmiljøet av lufthavnen påvirkes av utslipp fra fly i luften, fly på bakken, bakkeaktivitet, vegtrafikk og boligoppvarming. I boligområder nærmest Oslo Lufthavn er påvirkning av luftkvalitet fra flyplassens virksomhet størst for komponenten NO2, mens forurensning av partikler (PM10 og PM2,5) er dominert av bidrag fra kilder utenfor modellområdet.
Framskrivninger hvor økt trafikkmengde og endret trafikkmønster er hensyntatt, viser en reduksjon av konsentrasjon fram til 2030 for NO2 og PM2,5, og en liten økning konsentrasjon for PM10 som er knyttet til økning i vegtrafikk og fortsatt bruk av piggdekk.
Beregning av luftforurensning i et modellområdet viser ikke overskridelse av grenseverdier og nasjonale mål for luftkvalitet for komponentene NO2, PM10 og PM2,5.
Beregnet nivå i de mest belastede områdene, som ligger inne på flyplassen, er på samme nivå som beregningsresultater for sentrumsområder i middelstore byområder i Norge.
Såkalt fuel-dumping fra langdistansefly som i en nødsituasjon etter avgang må returnere til samme lufthavn, er ytterst sjelden forekommende ved Oslo lufthavn og er derfor ikke kilde til lukt av jetdrivstoff. Imidlertid kan lukt av jetdrivstoff oppstå ved taxing av fly og ved håndtering av jetdrivstoff og annen bakkeaktivitet på flyplassen. Konsentrasjonsnivåer av jetdrivstoff over lukteterskelen kan forekomme i korte perioder og med begrenset utbredelse.
Sporadisk lukt av jetdrivstoff rundt flyplassen er ikke helseskadelig. De målte nivåene er langt under grensene for helsefare.
Misfargingen på prøvetatte husfasader i ulike områder rundt lufthavnen skyldes svertesopp og ikke sot fra flyeksos. Det er påvist sotpartikler i alle prøvene, men stort sett ingen unormale mengder. Imidlertid er misfarging på grunn av svertesopp er et økende problem på overflatebehandlet utvendig treverk. Dette skyldes strengere restriksjoner på bruken av soppdrepende midler i maling.
Sverting på boliger skyldes svertesopp.
Det er vanskelig å finne konkrete holdepunkter for at flyeksos i seg selv bidrar til utslipp som kan føre til deposisjon til vann og vassdrag da sotpartikler er sterkt hydrofobiske, og heller ingen andre komponenter i flyeksos er surfaktanter. Imidlertid er det teoretisk mulig at glykol som benyttes til avising av fly, kan ha effekt og påvirkning på ferskvannsøkologi. Glykol er en kraftig surfaktant og kan derfor potensielt bidra til å endre overflatespenning på vann. Dette er foreløpig ikke verifisert med studier i felt gjennom sommerhalvåret.
Flytrafikkens mulige påvirkning på ferskvannene er usikker.
For mer info, les et resymé av rapporten her: Luftkvalitetsberegninger- Oslo lufthavn -kortversjon.pdf