Røros lufthavn, bygd på "dugnad"

Ideen blir født

Tanken om å få til en flyplass på Røros hadde sitt utspring fra en «håndfull» ildsjeler,- spesielt må nevnes Olav Bergersen som virket svært aktivt for dette i den tiden han oppholdt seg på Røros. Olav Bergersen var født i Trondheim 1915, utdannet sivilingeniør i metallurgi fra Berlin 1940. Etter en kortere tid ved Norsk Ståltaug i Trondheim, dro han «jorda rundt» ( herunder en periode på Røros hvor han etablerte en mindre industribedrift) , kom til Storbritania og arbeidet som ltn. i Etteretningstjenesten. Emigrerte så til Australia hvor han senere døde.
Det var så tidlig som i 1954 Bergersen begynte med «forberedelsene» til en flyplass på Røros. Fra dokumenthaugen kan nevnes:
10/7-54: Svar fra Braathens S.A.F.E. med uttrykt velvilje for tanken om flyplass på Røros.
6/8-54: Positivt svar fra skipsreder Ludv.G. Braathen om «glimrende ide».
25/10-54: Sektoroperasjonscenter Trøndelag stadfester sin store interesse for en nødlandingsplass og vil rekognosere.
26/5-55: Positiv uttalelse fra Samferdselskonsulenten.


Røros Flyklubb ble etablert 7/10-55, og gjorde framstøt via NAK til Avinor. Dette førte til at Avinor ville besiktige aktuelt område. Dette skjedde 16/11-55 ved siv.ing. A.E.Bengtsen fra Avinor. I rapporten datert 19/11-55 heter det: «Gunstige forhold,naturlig først med Ø-V-bane, etappevis utbygging.»
Olav Bergersen søkte gjentatte ganger gjennom sitt personlige bekjentskap fra krigen å få høyere offiserer i Luftforsvaret til å interessere seg for saken,- og dette førte til flere befaringer som i sin tur ga positive resultater i form av praktisk og / eller pekuniær bistand.

En viktig begivenhet

En viktig begivenhet fant sted den 14/2-56: Fastsettelsen av centerlinjen! Det heter i rapporten : «Stedet ble funnet gunstig for baner i flere retninger. Centerlinjen ble fastsatt ved 2-3 peler i ca. 0,5 m dyp snø. Avgjørende for valget var vindrosen (diagram for vindforhold) etter observasjoner i tidsrommet 1900 -1938. Også terrengmessig var dette gunstigst, med Rødal-senkningen i NV og Hådalen i SØ.»
Etter grunnprøver i det aktuelle området ble det så utarbeidet et kostnadsoverslag for selve plassen , - uten bygninger , ledninger, kabler m.v., - for 1300 m banelengde og grusdekke. Overslaget lød på den svimlende sum av kr. 455 000,-.

Bergstadens Flyplass A/L dannet

Den 2/7-56 ble Bergstaden Flyplass A/L dannet og tegningsinnbydelse på andelsbrev á kr.250,- utsendt.
Allerede dagen etter startet første anleggsperiode. Kommuneingeniør Magne Kverneng skriver: « Optimismen var utrolig og altoverskyggende. Uten formelt grunnlag, uten bevilgninger og (nesten) uten midler igangssatte jeg maskinplaneringen 3/7 kl.16, da Leif Ramlo?s bulldozer og mannskap allerede stod klare! Entrepenørene presset jeg godmodig til å tegne andeler, og dette lot til å være begripelig.»
Den første landing av fly med hjulunderstell skjedde allerede etter 2 ukers anleggsarbeid. 17/7-56 foretok kapt. Erling Hornslien 3 landinger med Piper Super Cub.
Det første flystevnet, - for å skape ekstra blest - , ble holdt 1-2/8-56. Olav Bergersen hadde ordnet med besøk av Civil Air Patrol Cadets (2 engelske, 2 canadiske, 2 hollandske og 5 amerikanske). 9 småfly - 6 militære Piper Super Cub og 3 private (Auster,Piper,Tiger Moth) trafikkerte flyplassen!
Under anleggsperiode 2, ble det stilt 5 militære lastebiler til disposisjon, - under forutsetning at drivstoff og diett skulle belastes anlegget. Det var bare den «hake» med lastebilene at ingen var utstyrt med TIPP! Den lokale oppfinnsomhet slo til, - og i løpet av et døgn ble det konstruert og montert et spesiallaget skjær for bulldozeren slik at denne «dro» lasset av bilen mens den kjørte framover! Av notatene framgår det at på denne måten ble det i løpet av 14 dager kjørt 2099 lass!
Medio september 1956 var banelengden 900m med en bredde på 40m. Obltn. Jørgensen skaffet flyplassen gratis vindpølse,- og den 26/10-56 var det klart for Avinors første inspeksjon ved Overing. Chr.Gard og Flyverinsp. Osen. Videre var både Braathens S.A.F.E. og Forsvaret representert. Etterfølgende møte satte opp videre program:

• Forlengelse til 1200 m
• Bygninger
• Brannvern
• Radiofyr / Flyledelse / luftkontroll
• Signalmateriell
• Konsesjonssøknader fra kommune og flyselskap

Hummelfjellulykken

I november 1956 skjedde en ulykke som huskes av mange den dag i dag: Norges «Riks-kjendis» Rolf Kirkvaag var med på flystyrt i Hummelfjellet. Kommuneingeniør Kverneng har beskrevet dette svært «nøkternt» i sine notater:
«7/11-56: Braathens Heron styrter i Hummelfjellet; 2 døde. 10 sårede. Flyplassens telefon i livlig forbindelse n- og s-over.»

22/5-57 skjedde en «omfattende» inspeksjon ved Braathens S.A.F.E., Luftfartsdirektotatet, Telegrafstyret og A/S Norske Shell. To dager senere skjedde utstikning av ekspedisjonsbygning 8x4m med «tårn»-etasje 2,5x2,5m. Bygningen var uten VVS-anlegg og kjeller. Den ble oppført av murmester Peder Skancke for en pris av ca. Kr. 15.000,-.
29/5-57 plukker 150 skolebarn stein på rullebanen, som nå måler 1180 x 40 m. (1188m ved åpningen).
Radiofyr ble montert primo juli (12m stolper,80m avstand,336kc). Det framgår av samme notat: « Senere fløi Magne Kverneng med en militærflyver under luftspennet» !!
A/S Norske Shell ordnet med en tank på 12m3 for flydrivstoff,- og det stundet mot åpning av Røros Flyplass

Åpning

Om åpningen den 18/-57 skriver Kverneng:
+ 18 grader, regn, regn.
Pr. hurtigtog nordfra ankommer Braathens kaptein Knut Johannesen og Distriktschef C.T.Norløff fra Flyveinformasjonsregion Trondheim. Konklusjon: Plassen kan brukes.
Prøveflyet ?Per? (Heron) ca.25 min. før åpning i skyene, slik at Norløff med sin beherskede, rolige, optimistiske stemme fikk loset det ned.
I flyet (ved prøvingen kl. 1530 ? 1700):
Kapteinene Rolf Johannesen, Knut Johannesen, Sigbjørn Haukenes.
Luftfartsdirektoratet: Overing. Gard, Ing. Nerdrum.
Passasjerer: Erling Normann Johansen, Arne Tørres, Magne Kverneng.

Vi var bl.a. over Tolga Radiofyr i bare grått!
Etterpå bespisning Røros Turisthotell.
2030: Avgang sydover. Radiokontakt ned til 62 N bredde (ca. Rendalen).

En gledens og triumfens dag

Samme dag fulgte Luftfartsdirektoratets midlertidige godkjennelse for fly opp til 7000 kg,- kun for VFR (Visual Flight Rules), og div. andre betingelser, bl.a. brannberedskap.
Den OFFISIELLE innvielse skjedde påfølgende dag, 19/7-57 kl. 1445.

Til Røros Flyplass hadde til den 25/11-57 gått med:

• 19920 m3 fyllmasse
• 2200 m3 slagg (fra de senere fredete slagghauger)
• 2720 m3 grus

Nå var Røros tilknyttet det innenlandske fly-rutenettet! Men det ble ikke å "hvile på laurbærene" !
Det var alt innen årets utgang nye framstøt med tanke på utvidelser til 1300m på grunn av overgang til Fokker Friendship.
Med seg i bagasjen hadde da ordfører og kommuneingeniør det reviderte omkostningsoverslag:

Ajourførte utgifter
(skjulte ytelser kapitalisert): Kr. 361.000,-
Rest på 1188m-banen: Kr. 40.000,-
Utvidelse til 1300m: Kr. 75.000,-
Adkomst, utbedring: Kr. 10.000,-
Sum: Kr. 486.000,-

Ønskelig:
Hangar: Kr. 120.000,-
Asfalt: Kr. 630.000,-
Diverse: Kr. 40.000,-
Sum: Kr. 790.000,-

TOTALT: Kr.1.280.000,-


I dag,- over 40 år etterpå,- kan vi smile både til tall og fremgangsmåten,- men vi må allikevel være disse ildsjeler dypt takknemlig for deres ukuelige optimisme og pågangsmot!


Røros, 1999-05-26

Per K. Sand
Seksjonsleder LHT Røros Lufthavn