Kvifor må fly avisast?

For å vareta flytryggleik er det nødvendig å avise fly i vintersesongen. Flya må vere frie for snø og is når dei tek av. Flya blir anten aviste med kjemikaliar, varmt vatn, blåsing med trykkluft eller manuell kosting for å fjerne lett snø. Ved behov må fly avisast med eigne væsker for å fjerne allereie danna snø og is, attåt å hindre tilfrysing. Avisinga blir gjord dei dagane det snør, er underkjølt regn eller det blir rim som festar seg på flya.

Avising blir som regel utført av operatørselskap på bestilling frå flyselskapa.

Kva er flyavisingsvæske?

Avisingsvæskene som blir brukte, inneheld glykol. Glykol er kan brytast ned biologisk. I tillegg inneheld væska små mengder tilsetjingsstoff for å gje væska dei riktige eigenskapane for at krava til flytryggleik skal oppfyllast. Tilsetjingsstoffa i væska utgjer mindre enn 1 prosent og er ikkje giftige for miljøet rundt flyplassen i dei mengdene som blir brukte.

På Avinor sine flyplassar bruker ein per i dag dei mest miljøvenlege væskene som finst på marknaden (sjå overskrift kjemikaliar under)

Konsekvensar for naturen

Glykol er eit organisk stoff som kan brytast ned biologisk. Ved nedbrytinga forbruker ein oksygen som er naturleg til stades i naturen. Ved store utslepp og ugunstige utsleppsforhold kan nedbryting av glykolen føre til oksygenmangel i jord eller vatn.

På flyplassar med sårbare naturområde blir mesteparten av avisingsvæska samla opp og handtert i eigne røyrsystem med utløp til sjø eller andre eigna resipientar for ikkje å overbelaste naturen med for mykje organisk stoff. Nokre flyplassar, deriblant Oslo Lufthavn, har avisingsplattform eller er i ferd med å etablere slike.

Avisingsvæskene vil også renne av flya ved avgang og ned på bakken. På denne måten blir væska spreidd ut på grasslettene langs rullebanene der det skjer biologisk nedbryting. Snø som blir brøytt frå flyoppstillingsplass blir som regel lagd i eige snødeponi. Dette er stader med kontrollert avrenning som blir leidd til sjø eller andre eigna område for biologisk nedbryting av glykol.

Alle Avinor sine flyplassar har søkt Fylkesmannen om utsleppsløyve for utslepp av flyavisingsvæske. Dei aller fleste har utsleppsløyve som dei rettar seg etter, medan nokre framleis er under behandling.

Overvaking av vatn og grunn

Ved dei flyplassane som har sårbar natur resipient rundt flyplassen blir det gjennomført overvakingsprogram for å kontrollere at aktiviteten ved flyplassen, medrekna avising, ikkje påverkar omkringliggjande natur. Dette kan vere målestasjonar i overvassleidningar, bekker eller grunnvassbrønnar der avrenninga frå flyplassen passerer.

Sikre baner

For å kunne halde oppe ein høgast mogleg grad av tryggleik for flya ved avgang og landing, må rullebanesystema haldast reine for snø og is. Avisinga av rullebaner, taksebaner og flyoppstillingsplassar gjer ein dei dagane i vintersesongen der det snør, eller det er is på bakken.

I tillegg til ulike typar snø- og brøyteutstyr, bla. snøfresarar, sope- og blåsemaskiner, bruker Avinor sand og kjemikaliar for å halde banene frie for snø og is.

Kva er baneavisingskjemikaliar?

Dei siste åra har det kome ei rekkje nye produkt på marknaden som erstattar tradisjonelle avisingsprodukt som urea, vegsalt m.v. Parallelt er det ei aukande internasjonal fokusering på å sertifisere avisingskjemikaliar.

Ved Avinor sine flyplassar bruker ein baneavisingskjemikaliet Formiat, i tillegg til varm sand. Dette er eit organisk salt (kaliumsaltet av maursyre) utan miljøfarlege tilsetjingsstoff. Formiat blir brukt både i fast form og væskeform. Formiat er Svanemerkt og er det mest miljøvenlege baneavisingskjemikalet på marknaden.

Konsekvensar for naturen

Formiat kan brytast ned biologisk, og blir raskt brote ned i naturen. Formiatbaserte kjemikaliar krev relativt små mengder oksygen ved nedbryting samanlikna med kjemikaliar som Urea. Formiat er derfor rekna å vere langt gunstigare for miljøet enn andre avisingskjemikaliar på marknaden.

Baneavisingskjemikaliane som blir brukte på flyoppstillingsplass, rullebane og taksebana blir spreidde til areala langs banesystema der det skjer biologisk nedbryting. Alle Avinor sine flyplassar har søkt Fylkesmannen om løyve for utslepp. Dei aller fleste har no utsleppsløyve som dei rettar seg etter, medan nokre framleis er under behandling.

Overvaking av vatn og grunn

Rundt flyplassar er det er sårbar naturresipient blir det gjennomført overvakingsprogram for å kontrollere at aktiviteten ved flyplassen ikkje påverkar naturen. Dette kan vere målestasjonar i overvassleidningar, bekker eller grunnvassbrønnar der avrenninga frå flyplassen renn.

Avinor har ein omfattande brann- og havariberedskap. På alle flyplassar finst nødvendig utstyr som brannbilar, utrykkingsbåt og liknande. Gjennom internasjonalt og norsk lovverk er vi pålagde å gjennomføre brann- og havariøvingar. Desse skjer anten på dei enkelte flyplassane eller på sentraliserte øvingsfelt ved større flyplassar. Avinor legg til rette for at brannøving kan gå føre seg utan spreiing av kjemikaliar til naturen.

Miljø viktig i oppbygging og drift av brannøvingsfelt

Avinor har 14 brannøvingsfelt som anten er i drift eller under bygging. I 2007 byrja ei omfattande oppgradering av gamle felt, attåt bygging av nye brannøvingsfelt.

Dei nye brannøvingsfelta er betre rusta til å vareta miljø. Felta består av ei tett oppsamlingsflate med membran for å hindre utslepp til grunn ved å kanalisere sløkkjemiddel, restar av brennstoff og ureina overvatn til ei reinseordning (oljeutskiljar). Brannøvingsfelta er utstyrte med ein flybrannsimulator for at ein skal kunne øve på farlege situasjonar. Simulatorane bruker trykksystem for drivstoffet som medverkar til å redusere kjemikalieforbruket. Fleire felt har røykdykkaranlegg tilknytt feltet.

Vanlegvis bruker ein parafinbasert flydrivstoff som brennstoff under sjølve sløkkjeøvinga, medan vatn, skumvæske og pulver blir brukte som sløkkjemiddel. Oljeprodukt er rekna som sterkt ureinande, og det krev god planlegging og gjennomføring av drift av oljeutskiljarar med tilhøyrande utrusting for å halde seg innanfor krava frå styresmaktene til utslepp.

Utsleppsløyve

Utsleppsløyve er innhenta eller søkt om for alle brannøvingsfelta. Løyva regulerer bl.a. forbruk av drivstoff og sprit/alkohol som brennstoff ved brannøving, set krav til oppsamling, krav til utslepp av ureina vatn, og utslepp til luft. Det blir gjennomført både dokumentasjon av aktivitet og kontroll av avløp for å sikre at gjeldande krav blir oppfylte.

Bruk av kjemikaliar ved brannøving

For opptenning og simulering av ein flybrann bruker ein fuel og propan.

• Fuel blir brukt som ein fellesnemnar for bensin, diesel og parafin når det blir brukt til brannøving. Avinor har løyve til å bruke alle tre kjemikaliar. Kva som blir brukt avheng litt av utstyr og tilgjenge.

• Propan blir brukt ved nokre av dei største brannøvingsfelta. Bruken av propan reduserer behovet for bruk av fuel monaleg.
  

For å sløkkje den simulerte flybrannen bruker ein sløkkjemiddel av type skum som blir blanda med vatn under bruk eller pulver avhengig av kva slags brann som skal sløkkjast.

• Sløkkjeskum: Skumvæska er basert på hydrokarbonar (<20%) og andre tilsetjingsstoff (<10%). Blandingsforhold ved bruk er: 3% skumvæske og 97% vatn.

• Sløkkjepulver: Pulveret består av natriumbikarbonat (60-100%) og kalsiumkarbonat (10-30%). Blandingsforhold ved bruk er: 3% pulver og 97% vatn.

Desse produkta er ikkje klassifiseringspliktige etter forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlege kjemikaliar.

Fakta

Desse flyplassane har brannøvingsfelt i bruk eller under oppføring: Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Svalbard, Kirkenes, Alta, Lakselv, Kristiansund, Molde, Ålesund, Haugesund, Kristiansand og Florø.

Årsak til grunnureining

Inne på mange flyplassar finst det område som tidlegare har vore brukte til dumping av ulike typar avfall eller har vorte ureina av andre årsaker. Grunnureiningane kjem bla. frå tidlegare aktivitetar knytte til brannøving, søppelfyllingar, drivstoffinstallasjonar, avising av fly og banesystem eller etterlatne saker frå siste verdskrigen. Mange av dei ureina områda inneheld organiske hydrokarbon som har søkkt ned i grunnen.

Alle desse områda kan vere kjelde til ureining. Særleg kan inngrep i områda føre til ukontrollert påverknad av omgjevnadene. Det er derfor viktig å sikre at grunnureininga ikkje fører til vidare spreiing. Dette er spesielt viktig dersom det til dømes blir sett i gang anleggsarbeid i nærleiken av ureiningskjelda.

Nedlagde brannøvingsfelt

Hovudtyngda av kjend grunnureininga stammar frå nedlagde brannøvingsfelt eller brannøvingsfelt som er miljømessig utilfredsstillande i samsvar med retningslinjene frå SFT. For fleire av desse er det alt utført førebyggjande arbeid for å avgrense grunnureininga. Blant anna har det vorte gjennomført oppryddingstiltak i grunnen ved dei tidlegare brannøvingsfelta på Kristiansund og Kirkenes.

Oversikt over ureina grunn

Avinor har lagt ned eit stort arbeid med å skaffe fram ei god oversikt over flyplassområde med ureina grunn. Det tidlegare Luftfartsverket gjennomførte bl.a. i 1995 ei kartlegging av grunnen på dei sivile områda av stamruteflyplassane i landet. Ei tilsvarande kartlegging vart gjennomført på dei regionale flyplassane av kommunane i 1997, før desse plassane vart overtekne av staten. Resultata vart rapporterte til Statens Forureiningstilsyn (SFT), bla. med sikte på å kunne gjennomføre oppryddingstiltak dersom styresmaktene vurderte det som nødvendig. SFT har i tillegg utarbeidd retningslinjer for handtering av grunnureining.
SFT har gjennom ei årrekkje samla inn data frå område med ureina grunn med sikte på å etablere ein offentleg nasjonal database. Databasen vart formelt opna på nettet i 2002, gå til databasen for ureina grunn.

Eit samla dataregister over alle dei tidlegare kjende områda det gjeld på Avinor sine flyplassar er oversendt SFT. Dei fleste av desse finst tilgjengelege i databasen for grunnureining.

Nye lokalitetar

Avinor har gjennomført miljørisikoanalysar på dei fleste flyplassane. I samband med dette vart det også gjort funn der grunnureining er sannsynleg. Det blir planlagt vidare undersøking av desse. Avinor vil arbeide for å få ei samla oversikt over grunnureininga på Avinor sine flyplassar, og for å få utarbeidd ein plan for handtering av kjende lokalitetar. Dette arbeidet vil bli avklart med SFT.